Du vil nå få noen bakgrunns spørsmål om deg selv og tjenestemottaker.
Dersom du er pårørende til flere, svarer du på undersøkelsen med tanke på én tjenestemottaker om gangen.
Når du svarer på spørsmålene, ber vi deg gjøre det med de to siste årene i tankene, selv om tjenestemottaker kan ha mottatt tjenester i lengre tid enn dette.
Kryss av for ditt kjønn
Hvem er du pårørende til?
( Under forelder, barn og søsken inngår også steforelder, stebarn og stesøsken )
Bor du og tjenestemottakeren i samme bolig?
Bor tjenestemottaker i en egen separat enhet i boligen?
Hvor mange år har du bodd sammen med tjenestemottakeren?
Hvilken tjeneste mottar tjenestemottakeren?
( Dersom tjenestemottaker mottar flere tjenester, kryss av for den tjenesten som er den største i omfang eller viktigst for deg å si noe om. )
Hvilket Aktivitetstilbud?
(Dersom tjenestemottaker mottar flere av disse alternativene, kryss av for det som er det største i omfang eller viktigst for deg å si noe om).
Hvilken personlig assistanse?
(Dersom tjenestemottaker mottar flere av disse alternativene, kryss av for det som er det største i omfang eller viktigst for deg å si noe om).
Hvilke helsetjenester i hjemmet?
(Dersom tjenestemottaker mottar flere av disse alternativene, kryss av for det som er det største i omfang eller viktigst for deg å si noe om).
Hvilke avlastningsopphold eller avlastningstjenester?
( Dersom tjenestemottaker mottar flere tjenester, kryss av for den tjenesten som er den største i omfang eller viktigst for deg å si noe om. )
Hvilken institusjon for heldøgns omsorg og pleie?
(Dersom tjenestemottaker mottar flere av disse alternativene, kryss av for det som er det største i omfang eller viktigst for deg å si noe om).
Vennligst skriv inn tjeneste tjenestemottakeren mottar:
I hvor lang tid har tjenestemottaker mottatt denne tjenesten?
Nærmeste pårørende er den som tjenestemottaker selv har oppgitt til tjenesten at skal ha denne rollen.

Dersom tjenestemottaker er umyndig eller ikke i stand til å si noe om dette, vil nærmeste pårørende etter loven være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med tjenestemottaker, men likevel i en bestemt rekkefølge:
ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med tjenestemottakeren, barn over 18 år, foreldre eller andre med foreldreansvaret, søsken over 18 år, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær, verge eller fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området.
Er du tjenestemottakers nærmeste pårørende?
Har du en fast kontaktperson i den tjenesten som tjenestemottakeren i størst omfang mottar?
( Tidligere i undersøkelsen ble du bedt om å velge den tjenesten som tjenestemottaker i størst omfang mottar eller tjenesten det er viktigst for deg å si noe om. )
Du vil nå få spørsmål om planlagte samtaler eller møter med kontaktperson eller annen person i tjenesten. Dette kan for eksempel være ved innkomst eller oppstart av tjenesten, i forbindelse med kartlegging, oppfølging eller annen planlagt samtale. Slike samtaler og møter omtales videre som "samtaler".
Har det vært gjennomført samtale ved oppstart av tjenesten?
Har du i løpet av de siste to årene fått tilbud om samtaler med kontaktperson eller annen person i tjenesten?
Har du selv etterspurt samtaler?
Hvorfor?
Har samtaler blitt gjennomført når du har etterspurt dette?
Har samtaler blitt gjennomført?
Hvor ofte har det vært gjennomført samtale?
Opplever du at tjenesten tilbyr tilstrekkelig antall samtaler i forhold til ditt behov?
Omhandlet samtalen(e): Avklaring av forventninger til hverandre, for eksempel hvem som skal utføre hvilke oppgaver?
Omhandlet samtalen(e): Hvem du kan kontakte i tjenesten?
Omhandlet samtalen(e): Hvordan ansatte i tjenesten kan komme i kontakt med deg?
Omhandlet samtalen(e): Hvilke kontakt-måter som er best å bruke for å nå rett person i tjenesten (f.eks. ringe, sende mail)?
Omhandlet samtalen(e): Å skape en felles forståelse av tjenestemottakers situasjon og behov?
Omhandlet samtalen(e): Din situasjon og dine behov som pårørende?
Omhandlet samtalen(e): Plan for videre samtaler med deg som pårørende?
Opplever du at dine synspunkter blir lyttet til i samtaler?
Opplever du at det du tar opp blir fulgt opp?
Du vil nå få spørsmål om avlastning

Man kan få innvilget avlastning etter søknad hos kommunen. Avlastning er tilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. Avlastning kan organiseres på ulike måter ut fra forskjellige behov og hvilke tilbud kommunen har.
Opplever du at du i din rolle som pårørende har behov for avlastning?
Har du fått innvilget avlastning?
I hvilken grad opplever du at avlastningen er tilstrekkelig med tanke på omfang?
Opplever du at avlastningstilbudet er godt eller riktig for tjenestemottaker?
Opplever du at avlastningstilbudet er godt eller riktig for deg?
Du vil nå få spørsmål knyttet til omsorgsoppgaver.

Omsorgsoppgaver kan for eksempel være at du hjelper til med personlig hygiene som å få vasket seg, dusjet, pusset tenner og få ordnet seg på toalettet. Det kan være at du hjelper til med påkledning, sørger for at tjenestemottaker får i seg mat og drikke, gir medisiner, steller sår, hjelper til ved bruk av medisinsk utstyr og annet. Dersom du har foreldreansvar til tjenestemottaker under 18 år, er omsorgsoppgaver i denne sammenheng det du utfører utover ditt vanlige ansvar som forelder.
Utfører du omsorgsoppgaver overfor tjenestemottaker?
Hvordan opplever du å utføre omsorgsoppgaver (flere svaralternativer er mulig)?
Har du vedtak på opplæring og veiledning med tanke på omsorgsoppgavene du utfører?
( Dersom du har særlig tyngende omsorgsarbeid for tjenestemottaker, kan du ha rett på opplæring og veiledning. Det må fattes eget vedtak på dette, med bakgrunn i søknad. )
Opplever du at du får opplæring og veiledning som samsvarer med vedtaket du har fått, for å kunne gjennomføre omsorgsoppgavene du utfører?
Har du brukt kommunens hjemmeside på internett for å finne informasjon du har hatt behov for som pårørende?
Fant du informasjonen du hadde behov for?
Opplever du at de ansatte i tjenesten er imøtekommende når du har behov for å snakke med dem om noe som gjelder tjenestemottaker?
Opplever du at de ansatte i tjenesten er imøtekommende når du har behov for å snakke med dem om noe som gjelder DIN situasjon og/eller situasjonen til andre pårørende i familien?
Opplever du at du kan snakke åpent og ærlig med ansatte i tjenesten om hvordan din situasjon som pårørende egentlig er?
Generell informasjon

Ansatte i tjenesten har plikt til å gi generell informasjon til pårørende som henvender seg til dem. Du har rett til å få generell informasjon dersom du etterspør dette.

Eksempler på generell informasjon:
• Kontaktinformasjon og ansatte
• Rutiner og tilbud ved virksomheten/enheten
• Når diagnose er kjent: generelt om årsaker, symptomer, behandling og prognose
• Aktuelt regelverk, saksbehandling og rettigheter
• Eventuelt: mulighet til å søke om avlastning, hjelpemidler og velferdsteknologi og hvor man kan søke
• Tilbud til pårørende, barn og voksne
• Informasjon om bruker- og pårørendeorganisasjoner

(Kilde: Pårørendeveilederen)
Opplever du at du får generell informasjon fra ansatte i tjenesten når du etterspør det?
Opplever du at de ansatte i tjenesten gir informasjon på en forståelig måte? Med det mener vi at informasjonen du får er gitt med et tydelig og klart språk tilpasset deg
Hvilke bekymringer har du som pårørende hatt i løpet av de siste to årene?
(flere svaralternativer er mulig)
Har du snakket om dine bekymringer med de ansatte i tjenesten?
Medførte det tiltak, endringer eller annet som reduserte bekymringene du hadde?
Opplever du som pårørende at ansatte anerkjenner deg som en viktig ressurs for tjenestemottaker?
Barn og ungdom under 18 år som har foreldre eller søsken med fysisk sykdom, psykisk sykdom eller rusmiddelavhengighet er også pårørende. Dette gjelder både om man er biologisk barn/søsken, stebarn/stesøsken, fosterbarn/fostersøsken, adoptivbarn/adoptivsøsken og tilsvarende.
Har du omsorg for barn eller ungdom under 18 år som er å regne som pårørende til tjenestemottakeren?
Har ansatte i tjenesten snakket med deg om hvordan du kan ivareta barnet/ungdommen som pårørende?
Har ansatte i tjenesten tilbudt samtaler med barnet/ungdommen eller henvist til helsesykepleier eller andre som kan følge opp barnet/ungdommen som pårørende?
Du har nå fullført undersøkelsen, og det gjenstår å godkjenne og sende den inn.

Du vil før dette få oppgitt en referansekode. Denne må du skrive ned dersom du tenker at det kan bli aktuelt for deg å trekke din besvarelse fra undersøkelsen. Som et alternativ kan du velge å få tilsendt referansekoden på e-post. Dersom du ønsker å trekke din besvarelse, må du innen en uke ta kontakt på post@pårørendeundersøkelsen.no, og oppgi din referansekode.
Ønsker du å få tilsendt referansekode på e-post?
I tilfelle du har noen spørsmål angående din besvarelse, eller ønsker å trekke din besvarelse fra undersøkelsen så må du ta vare på din referansekode.

Dette er din referansekode: '3740751467850746855'
E-post
Ved å trykke "Godkjenn og send inn" så samtykker du at dine svar kan brukes av kommunen i sitt kvalitetsarbeid om pårørende og i forskning om pårørendeomsorg i norske kommuner. Les mer om hensikten til undersøkelsen og hvordan vi behandler din besvarelse her